Rune Gerhardsen, som ifølge seg sjøl er en kjenner av arbeidslivet, sier at det er altformye kaffepauser og avislesing i arbeidstida. Folk må nå begynne å skille mellom fritid og arbeidstid, mener han. Rune er LO-sekretær, han er personlig rådgiver for Tor Halvorsen, og nå skal produktiviteten økes.
«Du har tydeligvis ikke erfaring fra arbeidslivet», sa LO-pampen på arrogant vis til den kvinnelige journalisten fra Klassekampen som intervjua ham. Men jeg veit tilfeldigvis at hun har jobba siden hun var 15 år gammel, hun har arkivert papirer på kontor som yngstedame, hun har vært punchedame, og hun har vært skiftarbeider på sponplatefabrikk, før hun begynte som journalist. Med en sånn bakgrunn, er det klart hun spør: Når de samme arbeidera skal produsere det samme på kortere tid, så må jo det bety at de skal jobbe hardere? Det er da LO-pampen slår fast: «Du har tydeligvis ikke erfaring fra arbeidslivet».
Da må jeg virkelig spørre: Hva er arbeidslivet sett med Rune
Gerhardsens øyne? Hvem er det han mener drikker kaffe og ikke skiller mellom jobb og fritid? Er det lokfører Fredrik Hansen? Som stopper toget rett før innkjøringa til Hamar og sier til passasjerene: Nå skal jeg bare koke meg litt kaffe og lese Hamar Arbeiderblad, det blir et kort opphold? Er det Ellen Olsen? Som sitter ved kassa i stormagasinet i Stavanger og sier til køen: Kan dere vente litt, jeg skal bare åpne termosen min og løse kryssordet i Allers? Er det Kari Nilsen? Som går fra samlebåndet på fabrikken sånn at fiskepinnene raser utover gølvet mens hun sier til kameratene: Nå tar jeg meg en tur på kafeen, og så handler jeg litt, og så går jeg på helsestudio.
Trur Rune Gerhardsen at det er sånn på arbeidsplassene?
Da må det være ganske pussige arbeidsforhold i LO-sekretariatet ...
Nå skal dem altså ha en produktivitetskampanje. Og alltid
når borgere av ulike slag skal få opp produktiviteten, eller profitten for å si det som det er, så kaster de sine blikk på arbeidsfolk. I noen perioder, særlig foran lønnsoppgjør, driver de propaganda for at arbeidsfolk skal ses på som et fordyrende element i produksjonen. Andre ganger er
hovedsaka for dem å drive kampanje for at arbeidsfolk skal
jobbe fortere. Uansett er det arbeidera de gir skylda hvis profitten deres ikke er høy nok for dem. Men det de samtidig avslører, er at de utmerka godt veit hvem som er de skapende kreftende i samfunnet.
Nå har vi altså jobb-fortere-varianten igjen. Arbeidera er
nærmest arbeidssky, de drikker kaffe, tar pauser i hytt og pine, og det er i det hele tatt ikke måte på hvor late folk er. Rune Gerhardsen er pamp, han er en ivrig forkjemper for klassesamarbeid, og han går nå i spissen for ei «produktivitetskampanje» sammen med Norsk Arbeidsgiverforening.
Nå har jeg grubla på hva Rune Gerhardsen tenker når han framtrer som Stutum. Jeg har kommi fram til at det er flere muligheter:
Antagelig er det der det er «for mye slurv», «folk som leser avisa i arbeidstida», «folk som tar for mange kaffepauser» og «folk som ikke skiller mellom arbeidstid og fritid». Rune Arbeidslivet Gerhardsen : Solid bakgrunn for egne
meninger.