Joruns tavle

Startside | Temaoversikt

På telegrafens vinger

Morgenkåseri i NRK;
trykt i Klassekampen 21. september 1994


På skolen får elevene noen ganger være lærer og forbereder spørsmål. Sigurd sto oppe ved tavla, og klassen rakk opp henda som bare det.

– Hva er elefanten? spurte Sigurd og så lur ut.

– Grå, sa Eva.

– Nei, sa Sigurd.

– Det største landdyret, foreslo Chakeel.

– Nei, sa Sigurd.

– Veldig tung, kan veie 6 tonn, sa Sobia.

– Nei, sa Sigurd.

– Lever i Afrika og India, sa Nils.

– Nei, sa Sigurd.

– Den er fredet, sa Samina.

– Nei, sa Sigurd.

– Si det, maste alle i kor.

– Elefanten er en skikkelig storeter, sa Sigurd.

For det var akkurat det som sto i boka, vet du. Elefanten er en skikkelig storeter. Og hvis du vet hva som står i boka, og venner deg til måten det blir spurt på, og gjetter hva slags svar prøven eller læreren vil ha, da ligger du godt an til å få de aller beste karakterene. Men det er jo ikke alltid det automatisk betyr at du er så klok! Jeg, for eksempel, jeg hadde Meget i å tegne lyspære, jeg kunne forklare alt om innmaten til lyspæra. Så det var jeg flink til. Men da jeg og venninna mi skulle lage lys inni dokkehuset, så skjønte vi ingenting, enda vi hadde både lyspærer, ledninger og batterier.

Så er det ikke mange som kommer utenom «– Haha, nå er det for seint»-karakteren! For prøvene utover året blir lagt sammen, ikke sant, så får du en karakter til slutt. Hele klassen har prøve om 1905 i februar. Smakk, kunne lite. Nuggen. Da kan du ikke komme i mars eller året etter og ha lært det! For det gjelds ikke. Det var i februar det gjaldt, den 15. klokka halv elleve. Dette er en egen logikk, som i livet bare finnes der det gis karakterer.

Så var det «Ha ha du kommer fra et annet land»-karakteren! Du kan være god til å tenke, god til å undersøke og regne. Men på prøven står det «En måned falt det 85 mm nedbør. Skriv dette tallet som desimaltall med benevning i cm». Hvis du ikke skjønner ordet benevning, får du heller ikke regna. Karakteren i matte blir brått karakter i norsk, og den blir samtidig «Der lurte jeg deg»-karakteren.

Det blir som når vi unga i gamle dager, vi som ikke kunne et ord engelsk, leste i bøker om den forunderlige barkeperen. Først som voksne skjønte vi at det var keeperen som hadde vært på ferde.

Så hva er det karakterer måler egentlig? Får Eva god karakter i lærevillighet, når hun frivillig velger oppgaver som hun synes er vanskelige, framfor de lette? Nei, å måle om hun kan bestemt form i flertall på engelsk, er mye viktigere.

Får Einar god karakter for å tørre å imøtegå rasisme i sitt eget miljø? Nei, men for å kunne regne ut 1/16 pluss 0,38:14.

Men hvem spør etter karakteren når du får en jobb? Når det begynner en ny på jobben din? Er det ikke heller om hun er god til å jobbe og ikke lat? Om hun tar seg fram og spør? Om hun kan jobbe sammen med andre folk?

Ingen spør vel ordføreren, herr ordfører, hvilken karakter fikk De i norsk? Jo, ser de, jeg fikk bare nesten S, eller 5,8, for jeg hadde litt problemer med to adverbiale bisetninger den 3. mars i 1953.

Men mer og mer bestemmes av karakterene, de som måler bare en liten flik av hva et menneske kan. Så nå kaster mange unge bort år av livet sitt og 20 000 kroner for å få det veldig fine 5,9 og ikke det veldig dårlige 5,8. Det synes tydeligvis myndighetene er fint, ellers hadde de vel funnet på noe annet. Hvor blir det av opprøret mot karaktertyranniet egentlig? Få det bort, alt sammen!

En gang spurte læreren oss: – Hva fløy da på telegrafens vinger utover i Europa? Hva fløy da på telegrafens vinger utover i Europa?

Noen mente at det kanskje kunne være værmeldinga, eller et kjærlighetsbrev, eller ei and, men da blei læreren grinete, så det var helt feil. Da var det ei som gjetta det. Det kan godt hende hun har jobb i undervisningsdepartementet, hun nå? Hun fikk i hvert fall veldig gode karakterer bestandig.

– Hva fløy da på telegrafens vinger utover i Europa? trua læreren for siste gang. Da kom Meget-svaret:

– Den glade meldingen om Norges frigjøring i 1905!