«Som norsk statsborger lover jeg troskap til Norge og det norske samfunnet, og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover.»
Dette er regjeringas forslag til troskapsløfte som folk med utenlandsk bakgrunn skal få tilbud om å avlegge når de blir norske statsborgere.
Kanskje et løfte kan oppfattes positivt, som å gå inn døra til det nye landet på en ordentlig måte. Er det bra for noen, greit nok.
Hvis noen hadde bedt meg skrive under, hadde jeg nekta til evig tid. «Troskap til Norge»? Hvis Norge blir angrepet av fremmed makt – ja. Men troskap til Norge når regjeringa sender norske soldater og bombefly til Afghanistan? Nei, organiser ordrenekt og desertering!
«Troskap til det norske samfunnet»? Hva betyr det? Det finnes kanskje ingen konflikt og ingen klasser? Troskap til regjeringa? Til Statoil og Telenor? Eller til undersåttene, arbeiderklassen, asylsøkerne?
«Støtter menneskerettighetene»? Er det kanskje slik at regjeringa og Bjarne Håkon Hanssen praktiserer menneskerettigheter når de deporterer afghanerne tilbake til det farlige livet de har flykta fra?
«Støtter demokratiet»? Hvilket? Det som lar en gårdeier bestemme mer over folks liv enn de 100 menneskene som bor i gården? Det demokratiet som lar regjeringa delta i USAs kriger når flertallet er imot?
«Respektere landets lover»? Hvilke? Ikke kjøre for fort, – ja. Men hva med den viktigste av alle, den om at landets ressurser og det som er skapt av mennesker i fellesskap, kan eies og forvaltes av noen få? Altså den private eiendomsretten. Mindre respekt for denne loven ville gi menneskene et bedre liv.
Det er ikke troskap til «samfunnet» det er for lite av. Det det er for lite av, er den organiserte utroskapen.