Joruns tavle

Startside | Temaoversikt

Jakt og fiske

Morgenkåseri i NRK;
trykt i Klassekampen 5. januar 1987


Hos oss er det mange katter og lite mus, sånn at kattene må fores av mennesker. På nyttårsaften skjønte jeg at katta hadde veldig lyst på kokt sei, og jeg trengte bare å ta ut en frossen bit fra fryseren. Vitenskapen er kommi langt, forklarte jeg katta. Nå trenger ikke barna nærmest ofre livet for å gi katta si fisk. Katta la seg ned for å høre om den gangen barna nærmest ofra livet:

Venninna mi og jeg hadde mange katter. En gang imellom hadde vi lyst til å gi kattene våre noe ekstra godt, og da prøvde vi å fiske noe vi kalte dassmort. Det er en liten fisk som svømmer rundt i bekker og vann. Vi lagde fiskestang av en kjepp, hyssing blei snøre, sikkerhetsnål blei krok og flaskekork blei dupp. Enkelt. Da var det mer vanskelig med marken. Å finne meitemark var ikke noe problem, det var bare å grave der hvor dobøtta blei tømt. Men å sette marken på kroken var mye verre. Vi så jo at marken led, vi syntes fryktelig synd på den, men etter lang diskusjon måtte vi velge side: Skulle kattene få fisk, måtte marken ofres. Vi kjente jo kattene bedre enn meitemarken.

Mort

Dassmort. Foto fra Artsdatabanken. Fotograf: Odd Terje Sandlund, Norsk institutt for naturforskning. Lisens: CC BY 4.0

Så vi lukka øya, satte marken på i full fart for å slippe å se dens smerte og kval, og slang kroken uti. Bekken sildra og gikk inn og ut av kulper og viker, sola skein, vi spiste matpakke og snakka om hvor glade og overraska kattene skulle bli når vi kom hjem med sekken full av mort.

Vi var lure, for vi hadde sykkel med inn i skauen, sånn at vi skulle slippe å bære så tungt. Utpå dagen fikk vi et napp, og vi røkka til. Snøre og fisk for oppi lufta og svang seg flott innimellom greinene og løvet i bjørka høyt der oppe. Der hang fisken. Men vi hadde ikke redskap med oss til å hogge ned trær, så vi måtte klatre opp og prøve å tre snøre og fisk gjennom kvist og kvas uten å holde oss fast, og fisken sprella.

Vi skjønte straks at fikk ikke morten svømme i vann med en gang, så blei den pint. Så vi klatra ned, tok vann fra bekken i en kopp, klatra opp med mesteparten av vannet, den ene holdt koppen sånn at fisken kom nedi vann mens den andre tredde. Det var vanskelig, men vi datt ikke ned. Vi blei i steden enige om at vi burde bli akrobater når vi blei store, og tjene mange penger, for både vi og dassrnorten greide å komme ned igjen, alle tre i live.

Men å ta fisken av kroken uten å gjøre det enda mer vondt for den stakkars lille morten, var ikke lett. Fisken må drepes, sa venninna mi, den må drepes for at dens pine kan forkortes, det må gjøres fort så den ikke merker noe. Det var vi nemlig opptatt av til hverdags, for skolegården vår lå inntil et slakteri, og grisehyla fortalte oss at pinen der var lang.

Så vi la morten på en flat stein, vi ba den lokke øya, vi kneip ihvertfall øya hardt igjen, og så dælja vi til morten med en kampestein. Da blei den befridd fra kroken, men vi blei like fort befridd fra hele morten, for det var ikke noe mort igjen. Mellom steina var det bare søl. Nå har vi laga fiskefarse og, sa venninna mi, enda vi ikke har kjøttkvern.

Vi bestemte at vi kunne selge fiskefarse når vi blei store, og tjene mange penger. Så pakka vi den flate steinen med fiskefarse inn i bregner, la alt samma i sekken, sykla hjemover, bada litt og plukka litt bær, fant veldig sjeldne blomster, spiste resten av matpakka, redda ei bille fra å drukne i en dam, og kom hjem utpå kvelden med overraskelsen til kattene.

Først fikk kattene til venninna mi slikke på steinen, og så fikk kattene mine slikke, og det så så fristende ut at vi tok oss en sleik vi også, og da fant vi ut at vi kunne bli sånne som lagde mat til fine mennesker.

Alt detta fortalte jeg til katta vår på nyttårsaften, mens seifisken kokte og katta åt. Først blei jeg skuffa, for jeg trudde et øyeblikk at katta var blitt helt byråkratisk i tankegangen og bare tenkte på effektiv og rask foring, vitenskapelige framskritt og verdig opptreden. Men heldigvis snudde katta på huet, smilte med øya og forklarte at i det nye året skulle hun passe på å gjøre morsomme ting også. Så spaserte hun mett ut i kulda for å gå på musejakt – for moro skyld.

Gjespekatt

https://www.maxpixel.net/Fur-Mouth-Cat-Yawn-Tired-Yawning-Fangs-Feline-2922329