Joruns tavle

Startside | Temaoversikt

Hakke Hakkespett på skolen

Morgenkåseri i NRK;
trykt i Klassekampen 10. mai 1988


At skoleunger ikke er så like, det veit enhver som kjenner noen. Nå skulle Eva ha 28 nye av dem. Det var bra at Eva ikke var noen grønnskolling, og at hun likte lærerjobben, og ikke ga opp i den første motbakken. Eva fortalte om førsteklassen sin:

Der løp Petter. Han hadde begynt ett år for tidlig, og da var det nok ikke lett for ham å skjønne hva han hadde på skolen å gjøre. Men det gikk fint hver gang jeg hadde tid om kveldene, etter at mine egne unger hadde lagt seg, sånn at jeg kunne lage ekstra oppgaver til ham, for da krabba han ikke under pultene og lekte damp­lokomotiv, og jeg fikk ham som regel ned av skapet også.

Det gikk fint med Erik hvis jeg var tidlig ute i skolegården på begynnelsen av dagen sånn at han så meg, for da turde han å komme inn. Men du vet, vi førsteklasselærere har timer i andre klasser i tillegg, så det hendte jo at jeg var i 6. klasse før Erik kom, og da gjemte han seg, men jeg fant ham vanligvis bak huset. Og imens hadde som regel ungene ikke rivi ned klasserommet mens jeg lette.

Solveig var Hakke Hakkespett bare hver gang hun hadde noe nytt på seg, for eksempel nye sokker. Det var ikke alltid vi så dem når hun hadde langbukse og sko, men da lagde Solveig sånne lyder som Hakke Hakkespett gjør på tegnefilm. Jeg får ikke til like fint som henne, men det var omtrent sånn, hy-hy-hy-hy. Så strakte hun beina opp i været, helt til alle hadde sett, men det er jo ikke hver dag unger har noe nytt på seg.

Lisa var svaksynt, men hun var sjenert og sa ikke fra hvis det var noe hun ikke kunne følge med på, men da var det bare for meg å huske på Lisa hele tida hvis jeg ikke akkurat da måtte leite etter Erik eller skulle stanse lokomotivet eller avlede Hakke Hakkespett, og da greide jeg å passe på at hun fikk med seg det hun skulle.

Else hadde lyst til å prate litt, hun tok tak i genseren min og hang på. Hun viste meg at nå hadde huset fått vindu også, frøken, og etterpå hadde det fått gardin og etterpå blomsterpotte, og etterpå en katt i vinduet. Det gikk fint hvis jeg bare huska å lage en avtale med Else om å snakke etter skoletid, ikke hver dag, men ofte.

Svein måtte jeg holde øye med mest for de andres skyld, for han oppfatta ikke så fort som de fleste, for hvis noen lo av en vits, så trudde Svein at de lo av ham, og da ble han sinna, og da slo han. For karatestjerna Bruce Lee, han la ikke finga imellom, og Svein hadde drivi vitenskapelige studier av Bruce Lee på video. Så når Svein var sinna, da var han Bruce Lee. Men Svein var god og glad når vi leste eventyr, så da prøvde jeg å få gjort det hver dag.

En dag kom Christina til klassen, hun hadde vært i Norge i fire dager og kunne bare engelsk. Men det gikk fint hvis jeg bare oversatte oppgavene og det jeg skulle forklare, når jeg forberedte meg hjemme om kvelden.

Så fikk vi ei ny jente i klassen som het Merete, og hun var blind. Etter skoletid sykla hun flott rundt i skolegården. Første gang jeg så det, løp jeg ut og ropte «pass deg for stolpene, husk du er blind!». Men hun vifta flott og overlegent til meg med armen og sa: «Trur du ikke jeg kan høre stolpene!» Så jeg lærte mye. Noen andre lærere hadde lært blindeskrift, så når jeg samarbeida med dem om kveldene, lagde vi oppgaver for klassen som vi oversatte til blindeskrift. Og klassen syntes det var bare fint og var svært så imponert når Merete satt og skreiv på skrivemaskina si, barang, barang. Det var da jeg oppdaga hvor ofte en lærer sier «se her»!

Så hvis jeg bare klarte å lage ekstraoppgaver til lokomotivet, fikk stansa Hakke Hakkespett, fant Erik, hindra Bruce Lee i å slå iallfall altfor hardt, passa på at Lisa fikk se, tenkte på hvordan Merete skulle gjøre det, oversatte til engelsk, og huska avtaler med Else og ikke glemte de andre tjue, så lærte vi både tall og bokstaver, vi tegna og fortalte, og greide å finne oppgaver i hyllene og holde orden og synge mange sanger.

Det fortalte Eva.

Men da Eva seinere streika, var det mye for at det skulle være mange voksne inne i klassen til Eva, som kunne hjelpe Bruce Lee og alle de andre.


Jorun var klubbleder på de fleste av skolene hun jobba på. I 1988 var det mange streiker og aksjoner blant lærerne.