Vi er en lang rekke vitenskapelig interesserte kvinner som har fått et vanskelig metodisk problem å hanskes med. Alt startet med at Bjørn Wold, sjef for fremmedpolitiet i Trondheim, kom med en rekke interessante utsagn i Adresseavisa. Bakgrunnen var at narkomane og eldre kvinner «får tilbud om ekteskap av asylsøkere i Trondheim». Han sier: «Fra kvinnens side dreier det seg ofte om kjærlighet. Det er en kjensgjerning at mesteparten av kvinnene det gjelder ikke har hva man vil kalle et vakkert utseende. Mange av dem er kanskje lykkelige over den mannen de får.»
Problem: «Mange av dem er kanskje lykkelige over den mannen de får.» Vi tolker dette slik at mange kvinner er glad til, bare de blir gift. Hvis dette stemmer, kan vi antakelig gå ut fra at ca. 50 prosent av de kvinnene man ser sammen med en utlending, enten er litt eldre, narkoman eller stygg, hun er i hvert fall GLAD TIL.
Problem: Hvor mange har ikke hva man vil kalle et vakkert utseende? Bjørn Wold sier «mesteparten». Utgangspunktet må være dette utsagnet: «Til nå er 15 ekteskap inngått mellom en norsk kvinne og en utenlandsk mann hos byfogden i Trondheim» (1989). Men ikke alle er proforma-ekteskap: Bjørn Wold regner med at halvparten er proforma. Altså: 15 i alt. Halvparten blir ca. 8. Ikke alle kvinner er stygge: «Mesteparten av kvinnene det gjelder, har ikke hva man vil kalle et vakkert utseende». Mesteparten av de 8 må bli ca. 5.
Nå kan det hende at 2 av disse 5 er narkomane, men hva man vil kalle vakre, så vi trekker fra dem. Etter som de «litt eldre» (ca. 40 år) er spesielt nevnt, kunne vi trekke fra 2. Da blir det igjen 1 stygg dame, som altså er GLAD TIL.
Men ettersom de «litt eldre» damene (ca. 40 år) antakelig også er stygge, har vi kommet fram til at det er 3 damer i Trondheim som ikke har hva man vil kalle et vakkert utseende, og som derfor er GLAD TIL.
Problem: Hvordan avslører politiet et proforma-ekteskap? At kvinnen ikke har hva man vil kalle et vakkert utseende, er et kjent kriterium. Men de har også disse, ifølge B. Wold:
A) «Proforma-ekteskapene avslører seg ved at de gjerne inngås raskt.»
B) «Ekteskap som oppløses etter bare to år, mistenkes ofte for å være proforma».
En enquete i vår omgangskrets avdekket at de fleste gifte lever i proforma-ekteskap. (En ble spesielt avslørt: 54 sekunder, byfogd, Oslo, kriterium a.)
Problem: Hva er hva man vil kalle et lite vakkert utseende? Både emnet og de konkrete data som B. Wold har lagt fram, er uhyre interessante. Vi vet altfor lite om vakkerheten hos ulike befolkningsgrupper (populasjoner). Her åpner det seg vide forskningsfelter. Det er bare beklagelig at det er gitt så få opplysninger om undersøkelsen som ligger bak. Hvem har sittet i panelet som har sett på brudene? Hvor har vurderingen foregått? Har herrene møtt opp hos byfogden, eller er damene observert på vei hjem? Er de blitt invitert til en enkel høytidelighet (hvitvin, snitter og skjult kamera) hos fremmedpolitiet? (Neppe, politiet får så alt for lite penger.) Blir det kanskje innkalt til brudesjå et par ganger i året? Blir det da innkalt en kontrollgruppe? (Politibruder, f.eks.)
Hvordan er materialet blitt bearbeidet? Fremmedpolitisjefen sier beskjedent: «vi regner med ...». Avanserte statistiske metoder, tror nå vi.
Som en følge av B. Wolds utsagn, ble også vi opptatt av vakkerheten, da ulike definisjoner og konklusjoner åpner for interessante perspektiver hva angår ansettelser, bekledning av stillinger i embetsverket m.m, fordi: Hvis en kvinne ikke egentlig burde gifte seg fordi hun er lite vakker, selv om hun ikke gjør noe direkte ulovlig, men altså slik at hun ikke mener alvor med det hun gjør pga stygghet, hvordan kan vi da være trygge på at f.eks. en sjef for fremmedpolitiet mener alvor med det han gjør – hvis han har hva man vil kalle et lite vakkert utseende! Tenk om han bare er GLAD TIL.
Vi har startet en undersøkelse av Bjørn Wold, men har gjennomført bare en enkel pilot-undersøkelse (forundersøkelse for å teste bl.a. metode og opplegg). Da vi ikke har funnet noen vedtatt skala for vakkerhet, har vi foreløpig vært nødt til å basere oss på subjektivt skjønn. 432 877 kvinner i alderen 5 til 100 år er presentert for fotografiet av B. Wold. Intervjueren har vist fram et kort med 7 svaralternativer. Respondentene ble oppfordret til å si hvilket svar de var enig i. Etterpå ble de bedt om å begrunne sitt standpunkt. De foreløpige resultater er gjengitt under og i grafen.
Grafisk framstilt, KAN resultatet likne på en X2-fordeling.
De begrunnelser kvinnene hadde gitt, fant vi også interessante. Blant de kvinnene som mente at B. Wold har hva man vil kalle et lite vakkert utseende (og dermed GLAD TIL), ble dette oftest nevnt:
Blant de kvinnene som mente at B. Wold har hva man vil kalle et svært eller nokså vakkert utseende, kom dette fram:
En forholdsvis stor gruppe kvinner nektet å delta i undersøkelsen før de fikk se kroppen hans. Det var også et vesentlig antall som kom i sterk tvil da de ikke hadde opplysninger om hans stjernetegn. Disse erfaringene tar vi med oss i det videre arbeidet. Nesten alle kvinnene etterlyste opplysninger om B. Wolds indre kvaliteter, men dette ble avvist, da slike spørsmål lå helt utenfor undersøkelsens tema. Begrunnelsen til de kvinnene (26,7 prosent) som mente at B. Wold ikke var noe å ta med seg hjem, har vi funnet best ikke å trykke.
Vi har ikke funnet noen signifikant korrelasjon mellom antall svarere og begrunnelsesalternativer. Derimot viser undersøkelsen en interessant spredning av meninger om hva man vil kalle et vakkert utseende, noe som er av metodologisk interesse.
Når materialet er endelig bearbeidet og kommentert, vil det bli oversendt Justisdepartementet. Som man ser, KAN vår pilot-undersøkelse tyde på at fremmedpolitisjefen i Trondheim har hva man vil kalle et lite vakkert utseende, og at han dermed er GLAD TIL. Ettersom en slik konklusjon KAN gi B. Wold negative karrieremessige utviklingsmuligheter, vil vi gjerne samle et bredere materiale. Saken har dessuten et videre perspektiv enn som så.
En større undersøkelse er under planlegging. Den vil komme på vel 3 milliarder kroner, og forutsettes finansiert gjennom en landsomfattende innsamling. Vi regner med at Klassekampens lesere støtter opp. Postgiro 2 06 69 91.
Med hilsen
Leikny Øgrim
Marit E. Øgrim
Unni Rustad
Solveig Nyhamar
Liv Jessen
Irmelin Wister
Kari Stokland
Eva-Lill Bekkevad
Jorun Gulbrandsen