Nå er jeg blitt veldig tilhenger av lov og orden! Denne åpenbaringa kom over meg en torsdag morgen i november da sjetteklassingene hadde jobba i flere uker med Afrika. Gruppene hadde lært om Nilen, Sahara, Sør-Afrika, om kolonitida, som forresten ikke er slutt, kontinentets fabelaktige rikdommer, ikke rart at de rike landa er ute etter dem støtt, om Stanley og Livingstone, sjiraffer og regnskog. De hadde undervist hverandre, og de hadde laget digre kart og tegninger som vi hadde hengt opp på veggen.
På den ene sida av klasserommet er det greit. Der er det store vinduer, det er riktignok forbudt å pusse dem, men det regner i hvert fall ikke inn der! På den motsatte veggen er det ei rekke med mindre vinduer høyt oppe. Der er det ikke greit, for da vi kom inn i klasserommet denne torsdagsmorgenen, mens det regna ute, så regna det inne også! Friske bekker strømma inn av vinduene, enda de var lukka igjen, og rett ned på Afrika! Så Nilen, som var malt så vakkert blå der den starta i fjellene midt i Afrika, på sin ferd nordover, med det breie utløpet i Middelhavet, gikk ikke bare over breddene sine, men skifta løp! Sørover bar det, gjennom Kongo og Zimbabwe, floden sneia Cape Town i Sør-Afrika, før den brasa ut i Atlanteren.
Dette var jo helt grotesk, ettersom jeg var blitt tatt i teknisk kontroll med bilen min for ei stønn sia, og hadde fått anledning til å tenke over hvor effektivt bilene blir fulgt opp! Nå kjører jeg rundt med en gammel bil av den typen folk vitser om, sånn som: «Jeg vant en bil som din i 2. premie i går.» «Jasså, hva var 1. premien?» «En fruktkurv, ha ha!» – så det var ikke rart at den ble stoppa. Mangler var det her og der, de overså ikke engang at en av skruene på nummerskiltet bak var løs. Fylt av begeistring tok jeg mot mangellappen og ordren om å møte på Biltilsynet med en bil i tipp-topp stand. Det ville jeg, for jeg er imot trafikkulykker. Og så fint for produsentene av bildeler! Du kan nemlig ikke kjøpe en vmduspusser, du må alltid kjøpe to. Du kan ikke på enkelt vis kjøpe et glass til frontlykta, du må kjøpe hele lampa med all innmat for tusen kroner. Du kan likevel ikke protestere, lovene er slik, du betaler og leverer bilen. Ellers blir den avskilta. Sånn er det bare.
Det var altså tanken på dette som slo ned i meg den torsdagen Nilen skifta løp, og jeg ble en frenetisk tilhenger av at lov og orden ikke bare skulle gjelde bilene, sjøl om de er farligere enn ulver, men også gjelde klasserom! For nå begynte Victoriasjøen å spre seg som en flodbølge over Tanzania, ørkensanda i Sahara feide over regnskogen i Nigeria, og ørkenspredning er noe alle er imot. Regnskogen vokste til gjengjeld helt ned til Kalahariørkenen. Kameler og sjiraffer tvinna pukler og halser, og Livingstone mista fritidshatten. Men så rant fotlenkene av slavene, og det var et plaster pa såret.
Fortvila, og for å redde i hvert fall pyramidene i Egypt, la jeg hauger av tørkepapir oppå noen rør som gikk langs veggen mellom vinduene og Afrika. Da kom vaktmesteren innom. «Det regner inn», opplyste jeg unødvendig. For det hadde han visst i noen år. «Vinduene må skiftes», sa han, like unødvendig. «Vi har stått i kø lenge.» Det skjønte jeg, at køen var lang altså, for på den forrige skolen jeg jobba, regna det i huet på dem som satt og sydde på maskin på håndarbeidsrommet.
«Du må ta vekk tørkepapiret», sa vaktmesteren, «for rørene er varme, det kan bli brann!» Og ettersom grasbrann på savannene er stygt mot dyra og lager køl til lufta, tok jeg det vekk, og den økologiske katastrofen ble total da hele Afrika forsvant i dammer på golvet.
Det var akkurat i dette sekundet at åpenbaringa mi kom: Hvorfor kommer ikke politiet? Hvorfor kommer ikke teknisk kontroll? Hvorfor får ikke eierne, kommunen, staten, mangellapp og må vise skolen til skoletilsynet? Hvorfor gjelder ikke lov og orden for skoler? Er kommunen fritatt? Kjære ordfører, vi lovlydige mennesker skal ikke benytte oss av det. men det hadde vært moro å vite hvor det står at en er fritatt fra lovene, – hvis en sier at en ikke har råd til å følge dem!