Joruns tavle

Startside | Temaoversikt

Bluse og respekt

Klassekampen 2. oktober 1989


Jeg må bare takke. Det er ikke alltid en høyrepolitiker i et skolestyre gir argumenter til ansattes lønnskamp. Heller ikke er det vanlig at en slik person på egen hånd og rett på sak vil fremme standardforbedringer i norsk skole. Min erfaring er jo heller tvert om, det pleier verken å vanke argumenter for høyere lønn eller forbedringer fra den kanten.

Derfor skal den æres, som æres bør: Berit Tetzschner, representant for Høyre i Oslo skolestyre. Jubel! Fanfarer! Girlandere og serpentiner!

Det hadde seg nemlig slik, at da skolestyret for et par uker siden diskuterte Årsmelding for skolen, grep fru Tetzschner ordet på bramfritt vis. Ikke for å si at Høyre krever fortsatt kvalitet i undervisninga slik at barna skal ha vikar når læreren er syk, å nei. Ikke for å si at Høyre nå forlanger at alle barn skal ha skolebøker, å nei. Ikke for å si at to-språklige elever nå straks på timen må få tilbake den undervisninga som ble røvet fra dem, å nei og atter nei. Ikke for å gå i bresjen for at skolene skal ha både vinduer og tak, å nei og nei. Ikke for å si at Høyre krever at skoleloven skal følges, slik at elever som trenger spesialundervisning, skal få den, å nei og nei igjen.

Og det forundrer jo ingen.

Krav: Penere klær!

Det forunderlige er derimot: Fru Tetzschner griper rett inn i diskusjonen i Oslo Lærerlag om krav til tariffoppgjøret. Riktignok på en indirekte måte, men likevel slik at hun gir argumenter som kan brukes direkte, ved at hun krever at lærerne må ha på seg penere klær!

Ja! Ja! Penere klær! Det er vi for! Nå har jeg dette annenhånds, da jeg ikke var til stede på møtet, men det er tre ulike mennesker som var der, og som har fortalt at hun virkelig tok opp at det skjer mye positivt i Oslo-skolen, men nå måtte lærerne kle seg penere, og at dette har noe med respekt å gjøre.

Nå har jeg aldri sett fru Tetzschner, og har således ikke hatt anledning til å studere hennes klær, så jeg vet ikke hva hun mener er pent eller stygt. Vi er blitt veldig opptatt av dette på jobben. Hvem er pene og dermed får respekt, og hvem er stygge slik at de ikke får respekt. Når noen har tatt på seg den pene genseren sin, roper vi andre: I dag får du respekt! Jeg for eksempel, som er ganske stygg unntatt når jeg har på meg den svarte buksa som jeg har arva av kontordama, har slett ikke respekt, det er ihvertfall ikke mange barn som løper vekk når de ser meg. En gang fikk jeg veldig respekt, men det var fordi jeg velta en pult. Det er ikke lett for oss på jobben å finne den direkte sammenhengen mellom stygg og pen og respekt, men vi tar det stadig opp.

Skolens vedlikehold

Mer viktig synes vi det er å trekke klærne inn i lønnskampen, og det er her vår takknemlighet til fru Tetzschner stadig nevnes. Er det spesielle merkeklær hun mener at vi mangler? Det er jo riktig at de fleste av oss ikke direkte leiter fram det dyreste. Hva er en passelig pris? Vi har tenkt å sende krav fra vår skole på pluss 30 000 kr per fagforeningsmedlem i klesgodtgjørelse. Eller har Høyre tenkt å gjenreise statusen til læreruniformen? Det er nok mange som husker at lærerne i gamle dager gikk i forkle. De mannlige hadde oftest en slags grå, lang lagerfrakk, mens de kvinnelige ofte hadde mørkeblå. Noen lærerinner hadde blomstrete, men det var gjerne de eldre. Hvis vi blir tvunget til å gå med forkle, vil vi ha forklegodtgjørelse!

Etter at fru Tetzschner hadde hatt ordet, sto Anne Minken (RV) på talerlista. Hun sa at hun nå hadde sittet i skolestyret i 5 ½ år, men det var første gang hun hadde hørt fru Tetzschner ta ordet til skolens vedlikehold – riktignok ved å snakke om lærernes klær!

Så nå kan vi si: Sjøl fru Tetzschner er for vedlikehold.

Men saka er ikke ferdig med dette. Jeg har ikke bare gleden av å informere om de nye argumentene for høyere lønn og bedre vedlikehold. Nå kommer sensasjon nummer to:

Hurra, studenter!

Direktøren for Statens Lånekasse for Studerende Ungdom (Lånekassa), Jan S. Levy, som også sitter i skolestyret (!), støtter fru Tetzschner! Han sa det. Så sett deg ned og skriv, du som har gjeld, og legg ved en behovsanalyse der du beskriver i detalj din plan for å vinne respekt, slik at du ser deg nødsaget til å smøre tilbakebetalinga av lånet jevnere utover.

Og ikke bare det! Herr Levy forklarte at fru Tetzschner mente at lærerne ikke trenger å se ut som om de kommer rett fra Woodstock-festivalen, heller! Da jeg hørte det, blei jeg betenkt. For jeg har sett filmene. Og ikke få gikk nærmest nakne. Jeg kan ikke tenke meg at en mann i herr Levys stilling mente dette billledlig, à la «lærerne jobber skjorta av seg», eller «han hadde så stor gjeld (i Lånekassa) at han var ribba til skinnet». Så hva mente han? Jeg stopper meg sjøl, så jeg ikke begynner å spekulere over hvem han omgås.

Erna Monsen (V) mente det ville være fint om lærerne så ut som Woodstock-festivalen.

Når jeg i begynnelsen sa at fru Tetzschner burde æres, så har jeg gjort meg skyldig i manneundertrykking. Jeg har usynliggjort Rune Gerhardsen. Han tok opp saken om lærernes klær før henne. Jeg hørte det sjøl på et valgmøte i fagforeninga. Det er så en kan gi seg ende over, men i steden slår et gammalt ordtak ned i meg når jeg tenker på de tre nye representantene for klesimportørenes landsforbund:

Høge herrar har ofte narre sitjande nærast attmed seg.