Joruns tavle

Startside | Temaoversikt

Barn eller hund?

Morgenkåseri i NRK;
trykt i Klassekampen 14. januar 1991


Likhet for loven, heter et gammalt krav. Med det mente folk at loven skulle gjelde alle, enten du var adelsmann eller tjenestejente, fisker eller fut, tønnemaker eller prest, rik eller fattig.

Nå er det mange som lurer på om ikke den gamle kampsaka burde skrives på faner og bannere igjen, særlig i byen der jeg bor, jeg veit ikke helt hva det kommer av, men ettersom jeg er blitt veldig for lov og orden og har tenkt litt mer på dette, tror jeg at det kanskje har å gjøre med Bayern Barnepub og den sorte mann.

Den tynne, svarte mannen i byen vår holder til i et miljø som rett som det er demonstrerer mot myndighetene. Når ledelsen i kommunen legger fram forslag til budsjett, som alltid betyr færre skoler, arbeidsplasser og barnehager, så er de der med plakater. Allerede det er jo mistenkelig, etter som myndigheter veit best. Ikke rart at politiet blir innkalt og gir dem en på tygga en gang i blant.

Og fordi den tynne, svarte mannen også er høy og så lett å se, tar det ikke mange minuttene før han er i boks. Noen svært onde mennesker jeg kjenner, som går inn for se det verste i alt, mener at politiet ligger på lur bak hjørnene i byen for å ta den sorte mann på fersken hvis han går på rødt lys.

I fengsel

Før jul var den sorte mann i rettssak. Han hadde sitti fire uker i varetekt, og det er lenge, men så hadde’n også malt slagord på to ambassader. Og ikke bare det! I en demonstrasjon, der politiet hadde sendt hundene sine på dem som sto der, hadde den tynne mannen løfta beinet og sparka fra seg! Han hadde sparka en hund.

Nå synes jeg det er stygt å sparke hunder, det er stygt å sparke alle dyr, og da jeg var jente, hadde venninna mi og jeg lotteri til inntekt for Dyrenes Beskyttelse, og de voksne der sa at mange dyr ville bli glade for de 20 kronene og 19 ørene som vi hadde fått inn.

Dessuten er det hundens plikt å bite, slik den er trent opp til. Hva skal hunden tro, når den får spark for å gjøre som den pleier å få kjøttbein for? Det tenkte nok ikke den sorte mannen på når sjæferen løp mot ham med åpent gap, sjølkontrollen var ikke sterk nok, han sto ikke stille, men løfta beinet og sparka. Da blei det fire ukers varetekt. Men ikke nok med det! Mer, mer, ropte politiet, og ville ha’n der i to måneder på grunn av fare for gjentakelse av straffbare handlinger. Det var det nok fare for også, men da ville internering kanskje vært det greieste. Nå gikk det ikke som de ville, inntil videre.

Bayern Barnepub

Akkurat dette tenkte jeg på da jeg leste i avisa for noen dager sia at saka mot eieren av Bayern Barnepub var henlagt på grunn av bevisets stilling. Det har seg nemlig slik at i byen vår er det en ordfører som er veldig for lov og orden. En gang kjørte han med bilen full av øl på noen øde, små skogsveier mellom Sverige og Norge uten å finne en eneste tollstasjon. En annen gang dreiv han Bayern Barnepub ulovlig, men det var bare fordi noen bagatellmessige papirer ikke var sendt. Grunnen til at folkemunne har døpt puben barnepub, er at det lenge var kjent at svært unge folk kunne kjøpe øl der.

Noen anti-rusungdommer ville bevise og anmelde den ulovlige skjenkinga. De gikk inn og kjøpte øl, de hadde med seg journalister og advokat, det blei tatt bilder og opptak på kassett. Omtrent 13 år var den yngste som fikk kjøpe.

Saka lå hos politiet i ett år og er nå henlagt på grunn av bevisets stilling. Men er ikke faren for gjentakelse av straffbare handlinger fabelaktig stor? Og hvorfor er ikke vitnene innkalt av politiet?

Det er altså dette som har fått flere enn meg til å gjenreise den gamle kampsaka om likhet for loven. Vi skal ikke benytte oss av det, men hva er trikset? Er det sånn at det å selge øl til barn er mye mindre stygt enn å sparke politiets hund? Eller ligger forskjellen i at den ene viser at han er mot myndighetene, mens den andre er myndighetene? Eller er det sånn at den ene er fattig, og den andre er rik? Jeg veit ikke svaret, men det gjør kanskje du?


Peter N. Myhre (FrP) var ordfører i Oslo fra 24. oktober 1990 til 31. desember 1991.